Fem ideer fra Om Friheten

Om Friheten er skrevet av John Stuart Mill. Dette er fem ideer fra boka:

Idé 1: Nye ideer har klarest argumentasjon

I starten av en idé vil disiplene for den være fulle av liv og meninger rundt den. De må kjempe for at den skal seire over andre ideer, som fører til at ideen blir klarere og sterkere over tid i "honey-moon" perioden.

Et eksempel han trekker fram er kristendom: De første kristne levde slik de snakket. De var gode med andre og «elsket sin neste». Dermed vant de over mange nye følgere. Men etterhvert var den kristne tradisjonen bare å gjenta normer til sine forfedre, og kristendommen filsosofi ble ikke lenger vevet sammen med levemåten til de som tilhørte kristne grupper.

På et tidspunkt blir ideen den herskende og «normale» meningen. Enten av «alle i samfunnet» eller av alle mennesker innenfor en sekt eller gruppe. De som videre slutter seg til ideen blir født inn i den. De har ikke personlig tatt et valg å sluttet seg til den. De er passive medlemmer. Man trenger ikke lenger å forsvare ideen eller vinne nye tilghengere. Som Mill skriver «… tro eksisterer uavhengig av sjelen… Den viser sin styrke ved å utelukke nye, levende, åndelige impulser, men gjør ikke annet for vår hjerne og hjerte enn å stå vakt over at begge forblir tomme».

Her kan man trekke paraleller til status på demokratiet og ytringsfriheten i dag. Man blir født inn i disse rettighetene og styresettet. Man Jeg har ikke lenger klar oversikt over den viktige rollen de spiller.

Idé 2: Ytringsfrihet fører til sannhet

Sannhet seirer ikke alltid. Men den har en klar fordel. En sannhet kan undertrykkes flere ganger, men vil likevel eksistere, og vil dermed bli gjennopdaget, og ha flere sjangser til å slå rot og vokse seg sterkere. Om man ønsker at sannheten sakte men sikkert kan finne rot, så er ytringsfrihet viktig. (Et spørsmål man da kan spørre seg er Hvorfor ønsker man å finne sannhet vha ytringsfrihet?)

Idé 3: Motstridende politikk er viktig

«For at det politiske liv skal være sunt, må et land ha både et radikalt og et konservativt parti». Til tross for at man ofte er tilhenger av enten venstre eller høyrevridd politikk må man ikke glemme at man trenger motsetningene. Man må ha forkjempere for motsetningene slik at alle standpunkt får den innflytelsen de burde ha. Demokrati og aristokrati, eiendomsrett og likhet, samarbeid og konkurranse, luksus og nøysomhet, samfunn og individualismse, frihet og disiplin. Alle disse må ha representanter med likt talent og energi for ideene. Bare da vil de ulike standpunktene få innflytelsen de burde ha.

Idé 4: Vold kan ikke forsvares som ytringsfrihet

Ytringsfrihet er viktig. Men å mane til vold går ikke under ytringsfriheten.

Tanken mister sin uskyld når den fremsettes i situasjoner hvor den kan virke som en direkte oppfordring til, for eksempel, å begå ulovligheter
[...]
Den oppfatning at kornhandlere sulter ut folket, eller at privat eiendom er tyveri, bør passere upåtalt når den fremsettes i pressen, men den bør med rette straffes som en forbrytelse når den uttales muntlig til en opphisset mengde foran kornhandlerens dør, eller spres blant massen i form av en plakat.

Kontekst er viktig dersom man diskuterer om hvorvidt en ytring går under ytringsfrihet.

Idé 5: Frihet tillater individuelle forskjeller

Ethvert menneske med bare et minimum sunn fornuft og erfaring har lov til å hevde at dets egen livsform er den beste. Ikke fordi det objektivt sett er det, men fordi der er nå engang den måten det har valgt å leve på

Vi trenger frihet for å kunne tilpasse levemåten vår til det som får en til å trives. Planter trenger ulik jord og klima. Det samme gjør mennesket. Frihet tillater oss å selv finne den levemåten som passer oss best.

Men et slikt utsagn krever en definisjon av ordet «frihet». Hva er frihet? Er det USAs hyperindividualistiske frihetsbegrep, eller er det det sosial demokratiske synet hvor frihet er å ha et sikkerhetsnett dersom uforutsette ting skjer?
Ikke overraskende tror jeg det er det siste. (Levemåten jeg selv lever). Vi vil gi hjelp og støtte som en mulighet til de som trenger det, uten at det tvinges på de som ikke ønsker det.