Den enkle monitors manifest

Mer enn én skjerm er ikke bare overflødig: det er skadelig.
Jeg etterlyser en tilbakekomst til den enkle monitoren. I en verden hvor oppmerksomhetsøkonomien har ødelagt vår fokus-evne er den enkle monitoren en oase i en furore av dopamin jag, og kontinuerlig stimulisøk.

Vi har, uten at noen har merket det, falt inn i en epidemi av flerskjermeri. Ta en titt utover kontorlandskapet du sitter i. Hvor mange av pultene har to (eller verre, tre!) skjermer stående?

Hva ligger på disse skjermene? Slack? Epost? Spotify? Og én skjerm hvor det faktiske arbeidet skjer. Å legge til en live twitter feed i marginen på boken du leser ville vært galskap. Men legg en kontinuerlig strøm av meldinger som tikker inn ved siden av ditt arbeide og ingen rynker på nesa.

Den ekstra skjermen fungerer ikke som et verktøy som en sjelden gang avbryter arbeidet vårt. Derimot deler den oppmerksomheten i to parallelle spor: Den ene delen utfører arbeidsoppgavene. Den andre administrerer den alltid-pågående elektroniske samtalen om disse arbeidsoppgavene.

“Men jeg bruker ikke den ekstra skjermen til kommunikasjons apper. Der har jeg Spotify, eller dokumentasjon til det jeg driver med.” sier skeptikerne. Til det svarer jeg: “Bruk fullskjerm og virtuelle skrivebord!” Å alt-tabbe er like kjapt, og man behøver ikke å anstrenge nakken. Og vis meg det menneske som kan lese dokumentasjon og kode samtidig. Tøv! Vi leser dokumentasjon, deretter kode.

Med ett enkelt rektangel som arbeidsbenk slipper man unna de uviktige spørsmål: “Hvilken app skal være til høyre idag? Hva er viktigst og skal ligge på hovedskjermen?”. Jeg avviser ideen om at vår meget begrensede viljestyrke skal tappes av daglige bestemmelser av vindu plassering.

“Men man kan ikke konsentrere seg hele tiden? Det må da være rom for å gjøre annet enn selve arbeide!” hører jeg de syter. Enig. Ta deg ekte pauser. En energigivende pause. Ikke en pseudopause som vedvarer hele arbeidsdagen og tapper deg for energi. Reis deg! Beveg deg! Sett på kaffe! Drikk et glass vann!

“Men er det så farlig da” utroper kritikerne. “Hysteri og storm i et vannglass”. Kamerater, ikke la dere overbevise av slikt nonsens. Dine mest dyrebare ressurser, tid og oppmerksomhet, står i fare.

Ta fokuset ditt tilbake. Nei, grip det, og hold ved det. Hold i det som noe du hadde mistet for alltid men fant tilbake til. Carpe skjermen. Entall.